SAK NR:  15/2009

SAKSBEHANDLER: Reidar Gran

Arkivnr.: Støl 581

 

Utskrift til:

Statskog SF

Jon Fredrik Flaaten

Oppland Fylkeskommune

Fylkesmannen i Oppland

MØTEDATO: 30.03.2009

MØTESTED:  Fjellstyrekontoret

Vedlegg: Søknad med følgeskriv av 20.1.2009, Brev av 9.9.2009 frå Biri Laft, tegninger, bilderE-post av 20.3.2009 frå Oppland fylkeskommune, brev av 23.3.2009 frå fylkesmannen i Oppland.

Støl 53/1/581, til Skøren gnr. 20 bnr. 5 i Nørre Skreddalen. Søknad om riving og gjenreising av nytt sel, identisk med det gamle.

 

Fjellstyret har mottatt søknad av 20.1.2009 fra Jon Fredrik Flaaten som har støl i Nørre Skreddalen. Det søkes om tillatelse til å rive selet på stølen, samt å bygge et nytt sel som har identiske fasader med det gamle selet.

 

I et følgeskriv til søknaden beskriver Flaaten at selet er i dårlig forfatning, med mye råte i golv, vegger og tak, og at det derfor er den beste løsningen å rive det gamle, og bygge nytt. Dette bekreftes av et vedlegg fra ”Biri Laft”.

Videre står det bl.a:

”Det er vårt ønske og intensjon å gjøre både gård og støl til et levende bruk hvor stølen vil utgjøre en viktig del av et hele. Min kone Nina Flaaten, har tidligere tatt avløysarkurs, og har en genuin interesse av å bo og leve på Skøren med en form for husdyrhold når gård og støl er satt i stand. Planene er der allerede for å passe ammekyr på stølen sommeren 2009.”

 

Bebyggelse på stølen utgjør i dag:

· Sel                       76 m2

· Uthus/skåle          45 m2

Det har ikke vært sammenhengende gjerde rundt stølen på mange år.

 

Stølen har ikke vært i bruk i forbindelse med drifta på Skøren 20/5 etter 1965, men er heller ikke lagt i det fri. Søknaden skal/kan behandles etter § 14 i ”Forskrift om seter og tilleggsjord med mer i statsallmenning”:

”På seter som ikkje er i bruk, men som ikkje er fallen i det fri, kan seterbrukaren halde husa ved like på ordinært vis. Seterbrukaren kan etter samtykke frå Statskog og fjellstyret utvide seterhusa eller setje opp eit nytt seterhus på visse vilkår, som til dømes at hus som alt står skal rivast. §13 andre stykket i denne forskrifta gjeld tilsvarande.

Skal seterbrukaren ta opp at seterdrifta, kan seterhusa byggjast om eller utvidast etter reglane i §13 i denne forskrifta.”

 

Jfr. bestemmelser i seterforskriften, er saken oversendt Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland i sammenheng med at stølen ligger innenfor planområdet for verneplanprosessen Ormtjernkampen - Skaget. Frist for uttalelse er satt til 20. Mars.

 

Oppland Fylkeskommune uttaler følgende i e-post av 20.3.2009:

 

”Vi viser til oversendelse av 17.02.2009. Saken gjelder riving av sel og identisk gjenoppføring.

Etter seterforskriften skal fylkeskonservatoren avgi uttalelse før fjellstyret behandler saken.

Ut i fra tilsendte fotografier er det vanskelig å vurdere skadeomfanget. Bygningene ser imidlertid ikke så dårlige ut som omtalen fra Biri Laft beskriver.

Vi savner en mer detaljert tilstandsvurdering. Erfaring tilsier at bygninger som blir demontert for å utbedres ved gjenoppsetting, ofte endrer karakter. Det skal derfor svært mye til for at vernemyndighetene anbefaler en slik metode. I dette tilfellet ser det ut til at man tenker seg en helt ny hytte som beskrives som "identisk" samtidig som det beskrives endringer bl.a. mht vindusstørrelse og isolering. Etter våre begreper er dette vesentlige endringer som vil endre stølens karakter. Stølshus skal være enkle.

 

Konklusjonen er at fylkeskonservatoren anbefaler fjellstyret å gå inn for utbedring av eksisterende bygning. Dersom det er tvil om bygningens tekniske tilstand, anbefales en tilstandsvurdering som detaljert beskriver skadeomfang, årsak og forslag til tiltak. Det er flere håndverkere i Valdres som utfører slike oppdrag. Vi kan om ønskelig formidle kontakt.

For å spare tid sendes svaret elektronisk og blir arkivert på saken”

 

 

Fylkesmannen i Oppland uttaler bl.a. følgende i brev av 23.3.2009:

 

”Fylkesmannens vurdering:

Innenfor områder som planlegges som landskapsvernområder skal det ikke settes i gang tiltak som strider mot verneformålet. Den omsøkte stølen ligger i planområdet for verneplanprosessen Ormtjernkampen – Skaget ( Utvidelse av Ormternkampen nasjonalpark) i Nørre Skreddalen i Øystre Slidre kommune. Området er aktuelt som landskapsvernområde.

 

En del av formålet med et eventuelt landskapsvernområde her vil være ”å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbebyggelse og stølsvoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart”.

 

Det vil i dette tilfellet være en vesentlig forskjell i henhold til forskriftene i et mulig landskapsvernområde om selet blir betegnet som landbruksbygg eller ikke. Blir det betegnet som et landbruksbygg vil oppføring av nytt identisk sel ikke være i strid med et evt.framtidig vern av området. Dersom det blir å betegne som et nybygg uten tilknytning til landbruksdrifta, har landskapsvernområder restriksjoner for oppføring av nybygg. Det er i følge fjellstyret uklart hvorvidt setra vil inngå i gardsdrifta i framtiden. Fylkesmannen ser det som positivt om det startes opp igjen aktivitet på stølen og vil framheve at det kan virke positivt inn på verneformålet i området.

 

Kommunen må vurdere hvorvidt selet skal inngå i framtidig landbruksdrift. Dersom selet blir å betegne som et fritidsbygg etter plan og bygningsloven, forutsettes det at kommunen behandler søknaden deretter.”

 

Uttalelsene fra Fylkesmannen og fra fylkeskommunene, var ikke kjent for saksbehandler under vurdering av saken. De er begge kommet fjellstyret i hende, etter utsending av saken. Begge brev er sendt ut til medlemmene.

 

 

Vurdering:

Stølen har ikke vært i bruk i forbindelse med drifta på garden etter 1965. Kriteriene for at stølen legges i det fri jf. § 22 i fjelloven, er til stede. Dette er også en problemstilling fjellstyret skal vurdere i sammenheng med at stølseiere ønsker å gjennomføre tiltak på støler i statsallmenningen. Da det heller ikke har vært sammenhengende gjerde rundt stølen på mange år, har stølsjordet i praksis vært lagt ut til fri beiting.

 

Jeg ser to måter denne saken kan behandles på:

· Fjellstyret kan tilskrive søker om at stølen til Skøren 20/5 er falt i det fri, og deretter behandle den som en frifall sak. Dersom dette velges bør søker enten få avslag på søknaden i denne omgang, eller at saken utsettes i påvente av ferdigbehandling av et eventuelt frifall.

· At saken behandles etter Seterforskriften § 14, og deretter tar opp spørsmålet om frifall.

 

Hadde byggesøknaden dreiet seg om å utvide/endre på stølsbebyggelsen, ville jeg anbefalt fjellstyret å velge alternativ 1. Dette vil nok også være den mest ryddige måten å løse saken på.

 

Imidlertid er det forhold her som taler for at alt. 2 kan velges:

· I følge søknaden skal selet rives og gjenoppbygges med identiske fasader i forhold til eksisterende sel. Dette er innenfor det fjellstyret tidligere har gått inn for, på frilagt støl med erklæring. (Perslettstølen, sak 42/2004),

· Søker uttaler at det er et ønske om å starte opp med husdyr på Skøren og på stølen. Dette er et positivt innspill, men vil bare ha betydning i forhold til bruk/ikke bruk av stølen, dersom dyreholdet drives ut i fra drift på Skøren 20/5. Lån av husdyr fra andre, vil ikke ha innvirkning på spørsmålet om frifall jf. § 22 i fjelloven.

 

Fjellstyret mottok denne e-posten fra Jon Flaaten 27.3.2009:

”Vi er klar over at det å ”leie” eller å passe andres kyr ikke er noen grunn til å kalle det aktiv stølsdrift

Meningen er å kjøpe ammekyr når vi kommer så langt i prosessen

Dette er avhengig av blant annet et obligatorisk kurs som må avholdes

Min kone blir pensjonist 1. april ettersom man i hennes jobb har pensjonsalder mellom fylte 55 og 60 år

Vi har et mål at vi innen tre år etter overtagelse av Skøren skal ha bolig, støl og en begrenset drift oppe”

 

 

Vedtak:

I § 22 i Fjelloven står det bl.a.:

”Rett til oppteken seter med setervoll og tilliggjande kulturbeite fell bort:

1. Ved oppgjeving utan atterhald.

2. Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som seter…”

 

§ 4 i Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning står det: ”Vert setervollen hausta, eller er han gjerda inn og vert nytta til beite av garden setra ligg til, reknar ein setra for å vere « i bruk » i høve til §22 i fjellova.”

 

Etter det Fjellstyret kjenner til har støl 53/1/581 ikke vært i bruk i forbindelse med drifta på Skøren 20/5 etter 1965. Stølen har jf § 22 i fjelloven falt i det fri.

 

Før Fjellstyret gjør et formelt vedtak i saken, skal stølseier tilskrives og informeres om fjellstyrets syn, og hvilke konsekvenser en frilegging av stølen har. Stølseier skal gis mulighet for å gi tilbakemelding til Fjellstyret innen en bestemt frist.

 

Med denne bakgrunn finner Fjellstyret det riktig å sette ut behandling av byggesøknaden, inntil saken vedrørende behandling jf § 22 i fjelloven, er ferdigbehandlet.

 

Enstemmig.

 

******

 

Vedtaket kan iflg. § 28 i forvaltningsloven, påklages. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes Øystre Slidre fjellstyre innen 3 uker fra mottak av dette vedtak. Parter har rett til innsyn i sakens dokumenter jfr. Forvaltningsloven §§ 18 og 19.