|
SAK NR: 32/2009 SAKSBEHANDLER: Reidar Gran Arkivnr.: Støl 565
Utskrift til: Statskog SF Ola Øyvind Robøle |
|
MØTEDATO: 23.06.2009 MØTESTED:
Vedlegg: Brev av 17.4.2009 fra fjellstyret til Ola Ø. Robøle |
|
Støl 53/1/565 til Bråten gnr. 30 bnr. 3 i Vesleskag. Frilegging jfr. bestemmelser i fjellovens § 22.
I sammenheng med en søknad frå Skaget-Bitihorn sankelag om nytt sorteringsanlegg i Vesleskag, ble det også søkt om å gjerde inn et areal i tilknytning til anlegget. Søknaden ble behandlet i sak 20/2009.
I sin uttale til Statskog skriver fjellstyret bl.a: ” Fjellstyret går også inn for at sankelaget får utvist et areal inntil kvea, der det kan oppbevares dyr under sankingen. Beliggenheten til kvea, gjør det naturlig å vurdere stølsjordet til støl 53/1/565, i den forbindelse. Fjellstyret vil ta opp med stølseier, spørsmålet om hvor lenge siden stølen har vært i bruk i sammenheng med driften av garden. Deretter må fjellstyret vurdere bruken i forhold til § 22 i Fjelloven.
I brev av 17.4.2009 til Ola Øyvind Robøle viser fjellstyret til sak 20/2009, og opplyser om at fjellstyret vurderer å legge stølen i det fri jf § 22 i Fjelloven. Fjellstyret viser til fjellovens bestemmelser vedrørende støler som har vært ute av bruk i lang tid, jf § 22 i Fjelloven. Det opplyses også om konsekvenser dersom stølen legges i det fri. Det gis en frist for uttale om forhold som omtales i brevet. Fjellstyret har ikke mottatt svar fra Robøle.
Garden Bråten 30/3 har et totalt areal på 106 daa. Av dette er ca 43 da jordbruksareal, 48 da skog og 15 da anna mark.
Støl 53/1/565 har følgende bebyggelse: · Sel 60 m2, Fjøs 57 m2, Skåle 15 m2 og løe 14 m2. Et geitfjøs ble revet i forbindelse med at det ble godkjent påbygging på selet i 2002. · Arealet på stølsjordet, som ikke er inngjerdet er 7 daa
Lovgrunnlag: I § 22 i Fjelloven står det bl.a.: ”Rett til oppteken seter med setervoll og tilliggjande kulturbeite fell bort: 1. Ved oppgjeving utan atterhald. 2. Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som seter…”
§ 4 i Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning (vedlagt) står det: ”Vert setervollen hausta, eller er han gjerda inn og vert nytta til beite av garden setra ligg til, reknar ein setra for å vere « i bruk » i høve til §22 i fjellova.”
Hva vil skje med støler som blir lagt i det fri etter fjelloven? Dette reguleres gjennom ”forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning” §§ 15, 16 og 17:
§ 15. Seter som er fallen i det fri etter fjellova § 22, kan fjellstyret vise ut til gardsbruk i drift som treng seter. Fjellstyret skal i tilfelle gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husa om han ikkje innan ei viss tid fører dei over til den nye brukaren. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminneforvaltning til fråsegn.
§ 16. Vert seter som er fallen i det fri ikkje vist ut til eit anna gardsbruk, kan Statskog gje seterbrukaren løyve til å ha husa ståande utan vederlag til bruk for seg og huslyden dersom fjellstyret samtykkjer. Denne retten skal høyre under garden og kan ikkje skiljast frå han ved overdraging av husa. Kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett vert rekna like med overdraging om ikkje retten er stifta for kortare tid enn 10 år utan rett for brukaren til forlenging eller fornying av kontrakten. § 20 i denne forskrifta gjeld tilsvarande for løyve etter første stykket. Fjellstyret gjer vedtak om at husa skal fjernast om korkje utvising eller løyve er aktuelt.
§ 17. Får seterbrukaren ha husa ståande skriv Statskog ut eit eige dokument som vert tinglyst på allmenningen sitt blad i grunnboka. Eigaren på garden skriv under på eit særskilt dokument som vert tinglyst på bruket sitt blad i grunnboka om at a. retten til å ha husa ståande utan vederlag ikkje kan overdragast eller pantsetjast utan saman med garden, b. kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett ikkje kan stiftast om ikkje retten er stifta for ei tid av mindre enn 10 år utan rett for brukaren til å krevje forlenging eller fornying av kontrakten, c. dokument berre kan slettast med samtykke frå Statskog.
Vurdering: Stølsjordet har ikke vært gjerdet inn på mange år. Etter fjellstyrets kjennskap er det mer enn 20 år siden stølen har vært i bruk. Stølen er falt i det fri etter bestemmelsene i Fjelloven.
Som en konsekvens av frilegging, bør det samtidig tas stilling til hva som bør skje med stølshusa: Stølen kan vises ut til et gardsbruk som har behov for støl Be Statskog SF opprette gratis erklæring på husa som knyttes til garden.
Bakgrunn for at frilegging av stølen ble tatt opp i dette tilfellet, var at Skaget-Bitihorn sankelag har behov for arealet i forbindelse med sanking. Det er derfor ikke naturlig å vise stølen ut til andre gardsbruk.
Som følge av dette bør det opprettes erklæring på alle stølshusa unntatt løa, som bør vurderes å rives.
Skaget Bitihorn sankelag bør få tilbud om å søke på det frilagte arealet som oppholdskve for beitedyr under sanking.
Vedtak: Med bakgrunn i at stølen til Bråten gnr. 30 bnr. 3 i Vesleskag ikke har vært i bruk på mer enn 20 år, er den jf § 22 i Fjelloven falt i det fri. Stølsjordet ligger fritt uten inngjerding i dag.
Fjellstyret går videre inn for: · Statskog gir tillatelse til at Ola Øyvind Robøle får ha sel, skåle og fjøs stående uten vederlag. Husa skal knyttes til garden og kan ikke skilles fra den, jf. § 16 i forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning. Det må opprettes erklæring på husa jf. § 17 i samme forskrift. · Fjellstyret anbefaler Statskog å utsette avgjørelse vedrørende løa, inntil det er bestemt hva som skjer med stølsjordet. · Stølseier kan søke Statskog om tillatelse til å gjerde inn stølsbebyggelsen.
Skaget Bitihorn sankelag bør få tilbud om å søke på det frilagte arealet som oppholdskve for beitedyr under sanking.
Enstemmig
***** Vedtaket kan iflg. § 28 i forvaltningsloven, påklages. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes Øystre Slidre fjellstyre innen 3 uker fra mottak av dette vedtak. Parter har rett til innsyn i sakens dokumenter jfr. Forvaltningsloven §§ 18 og 19. |