SAK NR:  02/2010

SAKSBEHANDLER: Reidar Gran

Arkivnr.: Støl 387

 

Utskrift til:

Statskog SF

Sigmund Rogne

Espen Skjærvik Rogne

 

MØTEDATO: 08.02.2010

MØTESTED:  Fjellstyrekontoret

Vedlegg: Bilder av stølshus

Øystre Slidre statsallmenning. Støl 0544/53/1/387, til Rogne Søndre gnr. 44 bnr. 1 på Rognsfeten. Frilegging av stølen jf § 22 i fjelloven.

 

Rogne Søndre gnr 44 bnr 1 har støl på Rognsfeten i Øystre Slidre statsallmenning. Stølen har i svært lang tid vært ute av bruk og er svært forfallen. Selet er fjernet og fjøset er i så dårlig forfatning at det er til fare for mennesker og dyr.

 

Garden Rogne søndre 44/1:

Areal: Totalt 5 310 daa, av dette ca 125 da dyrka og 27 da innmarksbeite.

Det har i mange år ikke vært dyr på garden. Det er innkjøpt ammekyr i 2009.

Rogne har støl ved Øyangen i egen teig. Det er denne stølen som har vært i bruk i sammenheng med mjølkeproduksjon fram til denne bruken tok slutt rundt 1990.

 

Støl 53/1/387 på Rognsfeten.

Hus: Eneste gjenstående hus på stølen er et svært forfallent fjøs.

Inngjerda areal er på ca 17 da

Denne stølen har ikke vært i bruk på meget lang tid. Det er sannsynlig at det er mer enn 50 år siden den har vært i bruk.

 

I brev av 22.10. 2009 skrev fjellstyret til eieren Sigmund Rogne og informerte om reglene i fjellovens § 22 vedrørende frifall. Det ble i brevet vist til at det etter fjellstyrets kjennskap er svært lang tid, og mer enn 20 år, siden stølen har vært i bruk ut i fra drift på Rogne Søndre 44/1. Det ble vist til frifallsreglene i § 22 i fjelloven og til forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning § 9 som beskriver hvilke krav som gjelder for å holde en støl i bruk.

 

I brevet ba fjellstyret om eventuelle merknader dersom opplysningene ikke var riktige, innen 20. November 2009.

 

I brev av 11.11.2009 skriver Sigmund Rogne og Espen Skjærvik Rogne følgende:

”Påstand om frilegging etter § 22 i fjelloven.

Det har ikke vært husdyr på gnr. 44. Bnr. 1 siden midten av 90-tallet. Mjølkeproduksjonen ble avsluttet noen år tidligere. Stølen på Rognsfeten har imidlertid vært brukt som beite av nabostølen, som har hatt mjølkekyr og nå ammekyr. Godtgjøring for bruk av beite har vært vedlikehold av gjerde.

 

Når det gjelder fjøset som er i dårlig forfatning, er dette planlagt fjernet så snart som mulig i 2010. Om det gis muligheter for det, vil det være aktuelt og sette opp nye bygninger på stølen.

 

Generasjonsskifte på Rogne søndre er under prosess. Fra 1.1.2010 overtar Espen Rogne eiendommen av sin onkel Sigmund Rogne.

Espen har allerede utført en del vedlikehold på driftsbygningen på eiendommen, og kjøpt inn 6 drektige ammekyr. Antall dyr skal økes etter hvert som ny eier kommer ordentlig i gang med drifta.

 

Når det nå startes opp igjen med husdyr på eiendommen vil det være behov for areal til beite. Det inngjerda arealet på Rognsfeten er derfor planlagt brukt som beite for egne dyr.

 

Det bes derfor om at stølen på Rognsfeten ikke frilegges, slik det kommer fram i brevet fra fjellstyret. Fra 2010 vil § 9 i forskrift om seter og tilleggsjord som det”

 

Lovgrunnlag:

Fjelloven av 6. juni 1975 § 22 har bestemmelser som regulerer retten til å ha støl:

"Retten til oppteken seter med setervoll og tilliggjande kulturbeite fell bort:

1. Ved oppgjeving utan atterhald.

2. Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som støl."

 

§ 9  i forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning sier noe om hvilke krav som stilles for at en støl skal regnes for å være i bruk.

”Blir setervollen hausta eller gjerda inn og nytta til beite som ein del av den jordbruksmessige drifta på eigedomen som setra ligg til, vil setra vere « i bruk » i høve til § 22 i fjellova.”

 

§§ 12,13, 14 og 15 i stølsforskriften regulerer hva som skal skje med støler som blir lagt i det fri etter fjelloven?

§ 12. Om seter som er fallen i det fri

Når vilkåra etter § 22 i fjellova ligg føre skal fjellstyret gjere vedtak om at retten til setra m.m. er fallen i det fri.

Fjellstyret kan vise ut seter som er fallen i det fri etter § 22 i fjellova, til eigedom i drift som treng seter.

Fjellstyret skal i tilfelle gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husa om han ikkje innan ei viss tid fører dei over til den nye brukaren. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.

§ 13. Løyve til å ha hus m.m. ståande, bortleige m.m. på seter som er fallen i det fri

Blir seter som er fallen i det fri ikkje vist ut til ein annan eigedom med bruksrett, kan Statskog SF gi seterbrukaren løyve i inntil 10 år av gangen til å ha hus eller anlegg ståande utan vederlag til bruk for seg og huslyden om fjellstyret samtykkjer. Denne retten skal høyre under eigedomen, og kan ikkje skiljast frå han ved overdraging av husa.

Kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett er likestilt med overdraging om ikkje retten er stifta for kortare tid enn 10 år utan rett for brukaren til forlenging eller fornying av kontrakten.

§ 17 i denne forskrifta gjeld tilsvarande for løyve etter første ledd.

Fjellstyret gjer vedtak om at husa skal fjernast om verken utvising eller løyve er aktuelt. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.

§ 14. Tinglysing av rett til å ha hus ståande på seter som er fallen i det fri

Får seterbrukaren ha husa ståande skriv Statskog SF ut eit eige dokument som blir tinglyst på allmenningen sitt blad i grunnboka.

Eigar av eigedomen skriv under på eit særskilt dokument som blir tinglyst på bruket sitt blad i grunnboka om at

 

A) retten til å ha husa ståande utan vederlag ikkje kan overdragast eller pantsetjast utan saman med eigedomen,

B) kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett ikkje kan stiftast om ikkje retten er stifta for ei tid mindre enn 10 år utan rett for brukaren til å krevje forlenging eller fornying av kontrakten,

C) dokumentet berre kan slettast med godkjenning frå Statskog SF.

 

§ 15. Nybygging og ombygging av hus på seter som er fallen i det fri

Statskog SF tek etter samråd med fjellstyret avgjerd med omsyn til løyve til nybygging/ ombygging o.l.

Før Statskog SF tek avgjerd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.

 

Vurdering:

Frifall etter § 22 i Fjelloven:

Etter fjellstyrets kjennskap har denne stølen ikke vært i bruk i sammenheng med drift på Rogne søndre 44/1 på mer enn 20 år. Dette bekreftes i brevet fra Sigmund og Espen Rogne. Det oppgis i brevet at jordet beites av nabostøl med mjølkekyr (tidligere), og ammekyr nå. § 9 i stølsforskriften stiller et krav om at bruk må skje ut fra garden stølen tilhører, for at den kan regnes for å være i bruk. Derfor kan ikke denne stølen regnes for å ha vært i bruk på svært lang tid, og betydelig mer enn 20 år.

Med denne bakgrunn er stølen til Rogne søndre 44/1 på Rognsfeten falt i det fri jf. § 22 i fjelloven.

 

Hva bør skje med stølen

Forskriftens §§ 12–15 sier noe om hva som bør skje med en støl som er falt i det fri:

Fjellstyret kan vise stølen ut til eiendom i drift som trenger støl.

Statskog kan gi stølseier tillatelse til å ha husa stående uten avgift til bruk for egen husstand.

Fjellstyret kan kreve at husa skal fjernes hvis de første to alternativene ikke er aktuelle.

 

Bortsett fra et svært forfallent fjøs er det ingen bygninger på stølen. Det ligger derfor ikke til rette for å vise ut stølen til andre, med mindre stølstomta er attraktiv og at noen ønsker å bygge ny støl her. Det er av samme grunn uaktuelt å opprette avgiftsfri avtale med Statskog på hus som ikke lenger er til stede. Det siste alternativet er det som er mest aktuelt å benytte i dette tilfellet. Dvs. at fjellstyret krever at gjenstående fjøs fjernes og at stølstomta ryddes.

 

Det opplyses at Espen Rogne, nevø til nåværende eier, overtar hjemmelen på Rogne søndre 44/1 fra 1.1. 2010. Det opplyses også i brevet at det er kjøpt inn ammekyr og at det vil være behov for arealet på stølen til beite. Isolert sett er 17 daa lite areal dersom det er behov for beite til ammekyr over tid. Det må i så fall brukes i kombinasjon med andre beiteløsninger.

 

§ 5 i stølsforskriften er en mulig løsning for det frilagte arealet i dette tilfellet. Jeg antar at fjellstyret kan benytte denne bestemmelsen for å foreta en enkel utvisning av arealet som beite. Det trengs imidlertid tillatelse fra Statskog for å ha gjerdet stående. Fordelen med denne type utvisning er at arealet kan overføres til andre eller legges ut, når arealet ikke lenger er i bruk. Dette vil være en løsning som er enkel å administrere

 

 

Vedtak:

Stølen til Rogne Søndre 44/1 på Rognsfeten har ikke vært i bruk på mer enn 20 år i sammenheng med drifta på garden. Dette bekreftes av Sigmund Rogne i brev av 11.11.2009. Med bakgrunn i disse opplysninger er støl 53/1/387 falt i det fri jf § 22 i Fjelloven.

 

Det svært forfalne fjøset kan utgjøre en fare for husdyr og mennesker. Huset må fjernes og tomta ryddes. Forfallet er kommet så langt at restaurering ikke er mulig. Kulturmyndighetene varsles med kopi av dette vedtak jf. § 12 i stølsforskriften.

 

Fjellstyret vil tilskrive eier av Rogne Søndre 44/1, og anbefale at han søker om å få det frilagte stølsjordet utvist som beite jf § 5 i forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning.

Fjellstyret vil gjennomføre en befaring på Rognsfeten til sommeren, før det tas stilling til hva som bør skje med stølsjordet.

 

Enstemmig.

 

 

 

***

 

Vedtaket kan iflg. § 28 i forvaltningsloven, påklages. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes Øystre Slidre fjellstyre innen 3 uker fra mottak av dette vedtak. Parter har rett til innsyn i sakens dokumenter jfr. Forvaltningsloven §§ 18 og 19.