SAK NR:  03/2010

SAKSBEHANDLER: Reidar Gran

Arkivnr.: Støl 499

 

Utskrift til:

Statskog SF

Wenke Skogen

MØTEDATO: 08.02.2010

MØTESTED:  Fjellstyrekontoret

Vedlegg:

Øystre Slidre statsallmenning. Støl 0544/53/1/499, til Havreberg gnr. 48 bnr. 2 ved Blilien. Søknad om inngjerding av areal, eller frilegging jf § 22 i fjelloven.

 

I brev av 15.6.2009 søker Wenke Skogen om få gjerde inn et areal ved stølen sin ved Blilien. Stølen ble utvist til Havreberg i 1976. Stølsjordet er grubba/overflatedyrka men har aldri vært inngjerdet.

 

Det er ikke drift på Havreberg i dag og det går ikke fram av søknaden at det er planlagt oppstart med ny drift. Før fjellstyret kan behandle en slik søknad må det tas stilling til stølens status i forhold til bestemmelser i fjelloven.

 

Garden Havreberg 48/2:

Areal: Totalt 67 daa, av dette ca 13 da dyrka og 3,5 da innmarksbeite.

Det har i mange år ikke vært dyr på garden.

 

Støl 53/1/499 ved Blilien:

Utvist i 1976. Stølsjordet på 14 da er fjernet for brisk og delvis dyrka, men har aldri vært inngjerda.

Stølshus:            -Sel 72 m2

                            -Fjøs 65 m2

 

I brev av 22.10.2009 skrev fjellstyret til Wenche Skogen der det ble informert om regelverk i fjellovens § 22 om frifall, og om Stølsforskriftens § 9 om hva som kreves for at en støl skal være i bruk. Det ble opplyst om at det etter fjellstyrets kjennskap ikke har vært drift på stølen i sammenheng med drift på Havreberg på mer enn 20 år. Det ble også bedt opplyst, om omsøkte inngjerding av stølen vil skje i sammenheng med oppstart av drift på Havreberg.

 

Fjellstyret satte svarfrist for disse spørsmål til 20.11.2009. Fjellstyret har ikke mottatt svar på henvendelsen.

 

Lovgrunnlag:

Fjelloven av 6. juni 1975 § 22 har bestemmelser som regulerer retten til å ha støl:

"Retten til oppteken seter med setervoll og tilliggjande kulturbeite fell bort:

1. Ved oppgjeving utan atterhald.

2. Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som støl."

 

§ 9  i forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning sier noe om hvilke krav som stilles for at en støl skal regnes for å være i bruk.

”Blir setervollen hausta eller gjerda inn og nytta til beite som ein del av den jordbruksmessige drifta på eigedomen som setra ligg til, vil setra vere « i bruk » i høve til § 22 i fjellova.”

 

§§ 12,13, 14 og 15 i stølsforskriften regulerer hva som skal skje med støler som blir lagt i det fri etter fjelloven?

§ 12. Om seter som er fallen i det fri

Når vilkåra etter § 22 i fjellova ligg føre skal fjellstyret gjere vedtak om at retten til setra m.m. er fallen i det fri.

Fjellstyret kan vise ut seter som er fallen i det fri etter § 22 i fjellova, til eigedom i drift som treng seter.

Fjellstyret skal i tilfelle gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husa om han ikkje innan ei viss tid fører dei over til den nye brukaren. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.

§ 13. Løyve til å ha hus m.m. ståande, bortleige m.m. på seter som er fallen i det fri

Blir seter som er fallen i det fri ikkje vist ut til ein annan eigedom med bruksrett, kan Statskog SF gi seterbrukaren løyve i inntil 10 år av gangen til å ha hus eller anlegg ståande utan vederlag til bruk for seg og huslyden om fjellstyret samtykkjer. Denne retten skal høyre under eigedomen, og kan ikkje skiljast frå han ved overdraging av husa.

Kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett er likestilt med overdraging om ikkje retten er stifta for kortare tid enn 10 år utan rett for brukaren til forlenging eller fornying av kontrakten.

§ 17 i denne forskrifta gjeld tilsvarande for løyve etter første ledd.

Fjellstyret gjer vedtak om at husa skal fjernast om verken utvising eller løyve er aktuelt. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.

§ 14. Tinglysing av rett til å ha hus ståande på seter som er fallen i det fri

Får seterbrukaren ha husa ståande skriv Statskog SF ut eit eige dokument som blir tinglyst på allmenningen sitt blad i grunnboka.

Eigar av eigedomen skriv under på eit særskilt dokument som blir tinglyst på bruket sitt blad i grunnboka om at

A) retten til å ha husa ståande utan vederlag ikkje kan overdragast eller pantsetjast utan saman med eigedomen,

B) kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett ikkje kan stiftast om ikkje retten er stifta for ei tid mindre enn 10 år utan rett for brukaren til å krevje forlenging eller fornying av kontrakten,

C) dokumentet berre kan slettast med godkjenning frå Statskog SF.

 

§ 15. Nybygging og ombygging av hus på seter som er fallen i det fri

Statskog SF tek etter samråd med fjellstyret avgjerd med omsyn til løyve til nybygging/ ombygging o.l.

Før Statskog SF tek avgjerd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.

 

Vurdering:

Frifall jf § 22 i fjelloven

Et stølsjorde må være inngjerda, og enten høstes eller beites som ledd i drifta på garden, dersom det skal regnes for å være i bruk jf § 9 i stølsforskriften. Dette stølsjordet har ikke vært inngjerdet siden stølen ble utvist i 1976. Det er derfor liten tvil om at stølen er falt i det fri jf § 22 i fjelloven.

 

Hva bør skje med stølshusa

Forskriftens §§ 12–15 sier noe om hva som bør skje med en støl som er falt i det fri:

Fjellstyret kan vise stølen ut til eiendom i drift som trenger støl.

Statskog kan gi stølseier tillatelse til å ha husa stående uten avgift til bruk for egen husstand.

Fjellstyret kan kreve at husa skal fjernes hvis de første to alternativene ikke er aktuelle.

 

Etter min vurdering er ikke fjellstyret bundet til å prioritere utvising til annen bruker, i saker som gjelder frilegging etter § 22 i fjelloven. Dette er mer et tvunget valg, og bør prioriteres, i saker der støler legges fri etter bortfall av støls- og allmenningsrettrett, jf § 16 i stølsforskriften. Imidlertid er dette en vurdering fjellstyret må gjøre.

 

I siste 30 år har fjellstyret lagt en del støler i det fri etter fjellovens § 22. I alle tilfellene har fjellstyret anbefalt at Statskog SF gir stølsbrukeren tillatelse til å ha husa stående uten avgift, og at tillatelsen knyttes til garden. Etter siste endring av stølsforskriften blir disse tillatelsene 10-årige. Husa på stølen er i bra stand og er egnet for en slik løsning.

 

Stølsjordet:

Jordet har et areal på ca 14 daa og er ikke inngjerdet. Det ligger allerede tilgjengelig for allmenn bruk. Arealet er i ferd med å gro til.

 

Tilleggsopplysning under behandling av saken:

Ved å sammenligne bilder tatt under stølsregistreringen i 2000, med bilder som ble tatt under befaring 2009, viser det seg at det er satt opp ei brakke/uthus på stølen i løpet av de siste årene. I tillegg viser bildene at deler av fjøset er revet. Det er ikke søkt om oppsetting av brakke eller riving av fjøs.

 

Vedtak:

Stølen til Havreberg 48/2 ved Blilien har ikke vært i bruk på mer enn 20 år i sammenheng med drifta på garden. Med denne bakgrunnen er støl 53/1/499 falt i det fri jf § 22 i Fjelloven. Stølsjordet har aldri vært inngjerdet og er allerede falt tilbake til allmenningen som allment tilgjengelig utmarksbeite.

 

Fjellstyret går videre inn for:

· Statskog gir tillatelse til at Wenke Skogen får ha sel og fjøs stående uten vederlag. Husa skal knyttes til garden Havreberg gnr. 48 bnr. 2 og kan ikke skilles fra den, jfr. § 13 i forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning.

· Brakke/uthus som er satt opp uten tillatelse må fjernes og tomta ryddes. Denne prosessen er det naturlig at Statskog gjennomfører før opprettelsen av et dokument som beskrevet i § 14.

· Inngjerdingen rundet husa bør få stå slik det er i dag..

 

Enstemmig.

 

Vedtaket kan iflg. § 28 i forvaltningsloven, påklages. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes Øystre Slidre fjellstyre innen 3 uker fra mottak av dette vedtak. Parter har rett til innsyn i sakens dokumenter jfr. Forvaltningsloven §§ 18 og 19.